Psykologens råd til våryre menn og ufrivillige single kvinner: Om Marius Stavangs ytring på NRK.no

I sitt innlegg, som føyer seg inn i rekken som et av mange i en nokså unyansert, men dog populær debatt, oppfordrer Stavang både menn og kvinner til å løfte blikket å se hva som egentlig skjer og hva de egentlig bør gjøre for å lykkes på dating-fronten.

Stavangs flittige og eksplisitte bruk av retoriske virkemidler kan virke nokså påtatt for de av oss som ønsker å lese ytringer med et kritisk blikk. Innfallsvinkelen virker som et forsøk på å appellere til et publikum som er like tilbøyelig til å skjære alle over en kam i en debatt som pirker bort i eksistensielle og tabubelagte temaer.

Jeg vet ikke om Stavangs trivialisering av temaet er et forsøk på nå ut til den unge garde med sine henvisninger til Tate og bootcamper i Romania. Dersom målgruppen er unge kvinner og menn i 20-årene, bør psykologen vite at visse prosesser ikke kan forseres, og at hjernen, for mange, fortsatt er i et utviklingsforløp. Erfaringene former oss, møtene former oss, - det er i møtet med andre at vi blir oss selv. Å forlede ungdommen til å tro at det riktige valget gjøres i 20-årene er en forbausende naiv innstilling å ha som psykolog.

Vi kan ikke bruke vår egen etterpåklokhet til å formane andre til å være like kloke som vi burde ha vært i 20-årene. All læring starter med erfaring. I de tilfellene der kjærlighet er omgjort til statistikk, vet vi at det svært ofte ikke er det første seriøse forholdet som varer lengst. Vi lærer oss kjærlighet gjennom erfaringer, og vi kan lett misforstå den gjennom andres fortellinger, uttrykk og holdninger.

Attraksjonskapital, sier du? Hvilken 20-åring har dette ordet i sitt vokabular? Hvem har inngående kjennskap til og erfaring med ordets betydning? Og ikke minst, i hvilken kontekst? Skal en kvinnelig 20-åring, som så vidt er tørr bak ørene, reflektere over sin attraksjonskapital og hvordan hun kan utnytte denne i sin visjon om rekkehus, stasjonsvogn og to barn om 15 år? Hva er det som egentlig sies her?

Tilknytning er et nødvendig livsvilkår. Vi hadde ikke overlevd som rase hadde det ikke vært for at vi er flokkdyr. Ensomhet tar liv, men hva med å være ensom i tosomheten? Å velge en partner fortest mulig ved å bruke sin ungdommelighet på en kynisk måte for å sikre seg en mann med sosioøkonomisk status innen man er 25 år, høres ut som en oppskrift på å forbli ensom i et partnerskap. Ensom alene, eller ensom i fellesskap, det går ut på det samme. Å tro at man må ha høy sosioøkonomisk status for å lykkes i livet er paradoksalt nok en holdning som i verste fall kan opprettholde statistikken over frafall i den videregående opplæringa. Ikke alle kan bli akademikere og ikke alle skal være akademikere. Høy sosioøkonomisk status er et misvisende og foreldet begrep. Især for de av oss som faktisk er opptatt av hva som fremmer indre motivasjon for å lykkes med det man liker, og er god på, i en jungel av de valgmuligheter dagens unge har.

Skolefrafall er et prekært og pressende problem. Det bør ikke og skal ikke sammenstilles med menns evne til å oppnå varige og meningsfulle partnerforhold. Å påstå at en manns evne til å få seg en partner svekkes dersom de ikke sikter på å få en høy sosioøkonomisk status gjennom studier, er en farlig forenkling å komme med.

Stavang skal sette ting på spissen, formulere seg skarpt med populistiske referanser som han kanskje tror treffer ungdommen som et slag i magen og følgelig med et etterlengtet og forløsende heureka!  

Til psykolog å være viser Stavang forbausende lite forståelse for sin posisjon og potensielle maktinnflytelse. Hans forsøk på å nå ut til unge menn som ikke får sex og unge kvinner som ikke får kjæreste fremstår som et halvkvalt forsøk på å fremme sin stemme i en debatt som ikke er annet enn polarisert og forenklet. Han snakker i beste fall over hodet på sin egen målgruppe, og står i fare for å støte, såre, forvirre og provosere mange på sin vei.

I sitt innlegg blander han biologiske, sosiale og kulturelle aspekter sammen i en bedrevitende, eklektisk salig suppe. Her oppfordres både menn, kvinner og myndigheter til å gjøre endringer. Det skal godt gjøres å nevne både Andrew Tate og skolefrafall i en ytring som omhandler.. hva da, egentlig? En psykolog som fryder seg over egne spissformuleringer og kjappe replikker?

Vær så snill: Ikke oppfordre unge kvinner til å bruke sin ungdommelighet og kropp for å oppnå det de vil ha (og det de vil ha har Stavang allerede formulert), fordi det er nettopp slik det kan fremstå.

Vær så snill: Ikke rakk ned på menns maskulinitet ved å trekke inn Andrew Tate.

Kan vi ikke bare la jenter være jenter og gutter være gutter på egne premisser i et samfunn som vi kan være enig i at har visse skakkjørte aspekter? Og sanksjonere datingapper, sa du? Tilbud og etterspørsel, hevdet Adam Smith. Freudianske drifter og markedsføring, viste Edward Bernays oss. Mennesket formes av og tilpasser seg tiden og rommet, og vi kan ikke fri oss selv fra fra disse dimensjonene. Men vi kan bli den bevisst på hver vår måte.

Jenter: Ikke skam dere fordi dere tror at dere ikke lever opp til et visst ideal. Ikke la dere skremme av ord som attraksjonskapital og formaninger om at dere skal utnytte dere av den. Mest sannsynlig misforstår dere begrepet, fordi dere mangler erfaringen. Attraksjon er mer enn kropp!

Gutter: Ikke skam dere fordi dere er gutter. Ikke la dere påvirke hvis dere er en del av frafallsstatistikken i den videregående opplæringa. Ikke føl deg forbigått og usynlig fordi du ikke er en av de gutta som er frempå eller fordi du er en av de mange som ikke tolker Andrew Tate bokstavelig. Ikke skam deg over guttastemning eller din maskulinitet. Vær deg selv. Du trenger ikke empatikurs, men mindre du har en eller annen dyssosial lidelse.

Gutter og jenter, menn og kvinner: Learning by doing. Vi prøver, feiler og lærer. Det vi egentlig vil er å tilhøre noe som er større enn oss selv. Vi vil bety noe for noen, og vi vil at noen skal bety noe for oss. Dette er nerven i det hele. Hold fast i den tanken.

Jeg heier på dere!

Og til alle bedrevitere, fra akademikere til politikere og fandens oldemor, mind your steps!